FOTTUR LANGS ELVEN SIAGNE FRA ST. CEZAIRE

En sansenes tur, med flotte bademuligheter i elven om sommeren. Turen kan gjennomføres hele året.

Start : St Cezaire som ligger 15 km vest fra Grasse. Kjør til Grasse, kjør inn mot sentrum og ta retning Draguignan. Følg så D13 til St. Cezaire s/ Siagne.

Lengde 7 km. Varighet ca. 3 timer.

Høydemeter:  + / – 500m

Kart: TOP 25: Haut Siagne 3543

St Cezaire er en sjarmerende liten landsby som ligger ytterst på en klippe over elven Siagne.  Landsbyen har historie helt fra romertiden.  Landsbyens 3000 innbyggere lever av turisme og dyrking av oliven.

Jeg stakk innom det lille postkontoret på plassen for å kjøpe noen frimerker. Lokalet var lite med blondegardiner og noen potteplanter i vinduet. Det var 3 personer foran meg i køen. En gammel dame med forkle kommer inn. Hun stønner når hun ser køen: ”Det har ikke vært slik kø siden julen!”

Damen foran meg blir ekspedert og forteller postdamen om sin mors helseproblemer, hennes egne problemer med telefonen som ikke fungerer og hva hun skal lage til middag søndag når hun får svigermor på besøk.  Jeg har tid og synes hele scenen er ganske så morsom og sjarmerende.

Så stikker vi innom bakeren og kjøper et par luftige og deilige croissanter som vi inntar med en liten café crème.

Selve fotturen starter ved å gå ned et smug mellom husene i Rue Égalité som går opp fra kirken mot kapellet. Passasjen finner du på høyre side ca 50 m opp i gaten.

Stien, som er en gammel esel vei, er rød og hvitmerket i starten og fører deg ned mot dalbunnen. Innbyggerne brukte denne veien for å frakte sine oliven ned til møllene som lå langs elven.  Det var på et tidspunkt inntil 40 000 oliventrær i området.

Vi stopper opp og nyter den fantastiske flotte utsikten mot dalen og videre innover i fjellene mot nord.

Etter 20 min langs den pent opparbeidede stien kommer du til et kryss. Ta stien som går skarpt ned mot høyre.

Stien tar deg ganske raskt ned til vannkanalen som gir drikkevann til Grasse og Cannes. Kanalen ble bygd i 1860, og takket være denne fikk landsbyen også vann ved hjelp av et hydraulisk pumpesystem som er bygget etter oppfinnelsen til den franske oppfinner J. Montgolfier. Før den tid hadde landsbyen kun vann fra kilder og brønner. Kanalen reddet landsbyens prekære vannsituasjon.

Etter å ha passert broen som går over kanalen, bringer stien deg ned til Siagne elven, og snart ser du den flotte middelalder broen i sten: Pont des Tuves. Den er et nydelig, lite

byggverk og ligger flott til over en krystallklar, stor vannkulp.  Her er det populært å bade om sommeren.

Gå over broen og følg den gulmerkede stien til høyre som følger langs elven oppover.  Det er mange muligheter langs elven for å slå seg ned og nyte en piknik.

Elven er vakker og med en viss mystikk i landskapet rundt. Når kommer alvene frem?

Vi følger stien langs elven og nyter landskapet og luktene fra vegetasjonen: De provencalske urtene som timian og lavendel vokser vilt og gir fra seg de herligste dufter.

Etter en stund kommer du til en åpen plass hvor det ligger ruiner etter et gårdsbruk. Det er ikke vanskelig å forestille seg livet her da det var full aktivitet med jordbruk og dyrking av oliventrær. Her var vann og sol i mengder. En gammel mølle ligger i ruin lenger opp.  Det var stor etterspørsel etter dens tjenester med de mange oliventrær i området.

Langs stien går vi gjennom vill natur med et inntrykk av fordums kulturliv og historie. Det er en intens og flott opplevelse. Jeg føler meg privilegert.

Ca. 10 min lenger frem ser vi en ny steinbro som bringer oss tilbake til den andre bredden. Stien bringer oss opp til landsbyen (45 min).

I landsbyen slår vi oss ned på torget og nyter dagens rett ved en av fortausrestaurantene. Vi velger kylling i krepsesaus, som smakte deilig med et glass rosévin fra Provence.

Lunsjen går mot slutten og kundene strømmer ut mens praten går livlig. Stedet har tydeligvis mange stamkunder. Jeg overhører én av samtalene: ” I dag var Aiolien (posjert fisk med hvitløksmajones) veldig bra og servert i generøse porsjoner.  Torsken var fast og fin. Du får ha en fin ettermiddag og så sees vi i kveld”.

Vi ser på landsbylivet, gatefeieren sprøyter mot ugress og landsbykonene står og prater sammen.  Folk har tid til hverandre, og det er en fredelig stemning.  Det ene huset har et solur på toppen av bygningen.

Meget fornøyde med vår fottur og etterfølgende lille lunsj, går turen hjemover.

 

Tekst og foto

Margaretha Ramm