MONTAGNE STE- VICTOIRE, 1011 moh – ET IKON I PROVENCE
Høydemeter opp/ned: 585m
Lengde: 2,5t opp og ned igjen, (5,5 t rundtur)
Start: Landsbyen Vauvenargues eller Cabassouls som ligger ved foten av fjellet (nordlig retning)
Vanskelighetsgrad: Lett men det kan være mye vind på toppen
Utstyr: Fjellstøvler, vindanorakk, godt med drikke, niste
Kart: TOP 25 Montagne Ste Victoire 3244
Adkomst fra Aix en Provence:
Følg D 10 til landsbyen Vauvenargues (12km). Nedenfor er landsbyen det er stor parkeringsplass. Turen starter ved rådhuset. Gå til venstre etter rådhuset og brannstasjonen. Det er ingen skilt her. Følg en kjerrevei nedover mot elven, du vil ha slottet på din venstre side. Følg elven på høyre bredd og gå vestover til du når GR 9 som er skiltet. Ved landsbyen Cabassols, ta nedover mot venstre og snart vil du se at stien som er rød og hvitmerket. Denne stien vil ta deg til toppen av fjellet. Kryss elven og snart vil du komme til et stort skilt som forklarer alle stiene og Ste Victoire området.
Montagne Ste Victoire er et spektakulært og ruvende kalkfjell som strekker seg 18 km mellom departementene Bouches-du-Rhone og Var. Med sine høyreiste hvite fjellvegger som stiger rett opp fra vinmarkene, ligger det godt synlig i landskapet.
Fjellet har inspirert flere malere pga formen, fargen på fjellet og den skiftende belysningen. Paul Cézanne har malt fjellet mer enn 50 ganger. I dalen sør for fjellet kan man besøke hans tidligere atelier. Her er det et lite museum om denne post-impresjonistiske maleren.
Pablo PIcacco ble også inspirert av Montagne Ste Victoire og kjøpte Château de Vauvenargues som ligger ved foten av fjellet på nordsiden. Han opprettet et malerstudio her mellom 1959 og 1962 og bodde her på sine eldre dager.
På 1200- tallet ble det bygget et kapell og et kloster nær toppen. De er blitt restaurert og eksisterer den dag i dag, og klosteret benyttes som fjellhytte og rommer 14 sengeplasser. Det er dannet en egen venneforening grunnlagt i 1951 som restaurer og tar vare på bygningene. Her er det en brønn med regnvann som samles opp fra takene til bygningene.
I 1989 brant 5 000 hektar skog på sørsiden av fjellet. Det er derfor ikke lov til å gå tur i fjellet mellom juli og september.
Du vil først gå gjennom en furuskog og etter hvert som stien går oppover vil landskapet åpne seg. Stien er steinet e og svingete men godt merket.
Når en snur seg vil man tydelig se den intense blå fargen til det som ser ut om 3 innsjøer i dalen til høyre. Det er faktisk en lang innsjø: Lac de Bimont. Den er ferskvannskilde til Aix en Provence.
Snart ser man kapellet som ligger på 900m høyde. Det er overraskende å se bygninger oppført så høyt oppe i dette litt nakne og tøffe fjell landskapet.
Her bodde det munker, men pga det røffe klimaet så varte ikke det så lenge.
På toppen er det et stort jernkors (Croix de Provence). Fjellet har vært et pilegrimssted siden middelalderen.
På toppen er det mange urter som timian, rosmarin og lavandel.
For de som ikke ønsker å gå rundturen som er ganske vanskelig, går bare samme vei tilbake. Det er det de fleste turgåerne gjør.
Rundtur: Fortsett GR 9 østover som går litt nedenfor toppen. Stien er litt dårlig merket så pass på. I Baou de Vespré (3,5t) forlater du GR9 og følger grønnmerket sto hele veien ned igjen. Stien går ganske sakte nedover, og det tar tid. Etter hvert ser du hustakene i Vauvenargues.
Kilde: Walking in Provence, Janette Norton
La Montagne Sainte-Victoire…à pied. TopoGuides